Paulus og de falske apostlene
11Jeg skulle ønske at dere ville tåle litt galskap av meg! Ja, dere får tåle det! 2 For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. 3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot. 5 Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene. 6 Om jeg kanskje er ulærd i talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål lagt fram for dere.
7 Var det kanskje en synd av meg at jeg forkynte Guds evangelium for dere uten betaling, og dermed ydmyket meg selv for å opphøye dere? 8 Andre menigheter har jeg nærmest plyndret; jeg fikk lønn av dem for å kunne gjøre tjeneste hos dere. 9 Da jeg var hos dere, ble jeg ikke til byrde for noen av dere når jeg trengte noe. For brødrene som kom fra Makedonia, ga meg det jeg manglet. På alle måter passet jeg på å klare meg uten hjelp fra dere, og det skal jeg også gjøre heretter. 10 Så visst som Kristi sannhet bor i meg, denne ære skal ingen i hele Akaia få ta fra meg! 11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør.
12 Men det jeg har gjort hittil, vil jeg fortsatt gjøre. For noen vil gjerne ha skryt for at de er slik som jeg, men den muligheten vil jeg snyte dem for. 13 Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. 14 Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel. 15 Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

Paulus’ lidelser som apostel
16 Jeg sier igjen: Ingen må tro at jeg er gått fra forstanden. Men om dere tror det, så la meg være fra forstanden, slik at også jeg får skryte litt. 17 Det jeg sier når jeg nå driver og skryter, har jeg ikke fra Herren; jeg sier det i en slags galskap. 18 For når så mange skryter av sine menneskelige fortrinn, vil også jeg gjøre det. 19 Dere som er så kloke, tåler gjerne folk som har mistet forstanden. 20 For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utnytter og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet. 21 Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags!
Men det de andre våger, våger vel også jeg – nå taler jeg i vanvidd. 22 Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams etterkommere? Det er også jeg. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd – jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. 24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, 27 i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
30 Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet. 31 Jeg lyver ikke, det vet Gud, vår Herre Jesu Far, som er lovet i evighet! 32 I Damaskus satte landshøvdingen til kong Aretas ut vakter i byen for å gripe meg. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv fra en luke i bymuren og slapp ut av hendene hans.