Marie kjedet seg og skrev dikt til HANNA

I see somthing

Jeg ser noe der borte,

hva kan det være?

Jeg går nærmere,

det blir ikke større,

Hva kan det være?

Det er snakk om millimeter.

Plutselig tenkte en hjernecelle:

Hanna Kristin!

Det var Hanna.

Den vakre kvinne,

med nydelig stemme,

hun synger så vakkert,

som rennende bekker.

Hun er som sola,

Lyser opp dagen.

Latter

Jeg er ingen fe,

men jeg kan se,

se på Hanna

mens hun tar seg i panna.

Det er ikke alltid like lett å le,

men bare se,

jeg må bare le,

HANNA ER HER!

- Marie