Klageinnlegg..

Klage, klage, klage, føler ikke at jeg gjør annet. For fire dager siden skadet jeg ankelen min under en gymtime, siden den dagen har jeg ringt rundt til alle i hele verden og fortalt hvor vondt jeg har, man må gjøre en innsats for å bli kjent vet du. På lørdag, som vil si for tre dager siden kom den stygge sola inn i bildet, den skadet huden min (som den alltid gjør, siden jeg ikke tåler sol). Jeg er som en rosin i trynet, flasser av og er uttørket. Jeg smører meg annenhvert minutt, men det hjelper ikke. Argh, jeg blir så lei. Femte året jeg har dette utslettet, eller noe nå. Kunne jeg ikke blitt "frisk" til i dag ihvertfall, og fått det tilbake i morgen. I dag er det Emilies bursdag og avsluttning for alle b.b ved kong bele. Jeg vet det er mange andre som har det værre enn meg, ta f.eks Aleksander Rybakk (kanskje ikke det beste eksempelet..). Det er dannet en hel del grupper både på facebook og nettby med teksten "vi som vil knuse fela til Rybakk". Hallo, jeg skjønner at folk er lei av den sangen, men man trenger vel ikke gjøre et så stort stykke ut av det. Tenk på alle de sangene du har blitt lei av opp gjennom årene, har du laget et så stort styr ut acv at du var lei av en sang? Greit nok, jeg er litt lei av sangen selv. Men driter i å lage slike grupper. Sangen er kjempebra den..

Så over til klagingen igjen. Jeg har allergi, pollenallergi blant annet. Derfor er sommeren den værste tiden på året for meg. Elsker derimot høsten. Hvorfor kunne ikke sommerferien vært på høsten istedenfor? *smile* Så hver sommer er det drømmedagen min om det er overskyet, vind og kanskje litt regn. Jeg har hørt at man ikke skal klage når været først er varmt, men jeg vil ikke ha det varmt. Jeg liker best kulden. Det er mye lettere å gjøre noe med kulden enn det er å gjøre med varmen. Kunne jeg f.eks velge om det skulle komme en istid eller en hetetid hadde jeg valgt istiden. Greit nok at ting blir frosset, men man kan ihvertfall smelte det (tenker på mat o.l. ). Når det er varmt blir jo mye ødelagt, vannet blir vekke, dyrene og vi mennesker dør fordi vi er tørst og fordi vi ikke har mat. Frukt og grønnsaker trenger vann, men det vet du vel.

Nå sitter jeg her, Emilie var nettopp innom. Hun skulle vist ha 3000 meteren, hadde glemt treningsklær, kom derfor til meg for å låne klær og joggesko. Stakkars Emilie, joggeskoene mine er ikke gode, og de kostet over tusen kroner, men de er greie nok til å bruke på håndball banen som de er beregnet på. Min kjære mamma har sagt til meg at når jeg kommer hjem til sommerferien skal jeg få meg nye jogge sko. Jeg trenger det, ikke fordi de jeg har er utslitt, for de er bare ett år gamle, men fordi de er vonde å jogge i ute. Der jeg skal jobbe i sommer skal jeg også gå mye på tur, ca. to ganger om dagen, viktig med gode sko da ja. Jeg grugleder meg til jeg skal begynne å jobbe. Tenkt hvis de på jobben ikke liker meg, jeg gjør feil eller ikke liker meg der. Jaja, uansett så er det jo bare for litt over en måned. JEG HATER HUDEN MIN!!!

Jeg bare gleder meg slik til nesteår. Elisabet begynner her, og jeg får en herlig romkammerat, Ingrid H. Ikke nok med det, men vi har fått de rommene vi vil ha. På 2'ern, ytterst, mot 3'ern. Jeg har et håp for neste år, det er at Elisabet skal få bo på 2'ern, det hadde seriøst vært diggest.

I går når jeg våknet kjente det ut som jeg hadde svelgt en flue, det varte dagen ut, det føles fortsatt slik.

Nå er jeg "veldig lei meg" fordi de andre i klassen holder på med førstehjelp denne timen. Og de har mest sannsynelig bare teori, stakkars meg..

Jeg tenker tilbake, tiden her har gått så utrolig fort. Jeg har kanskje bare 9 dager igjen av dette skoleåret! Jeg flyttet jo nettopp hjemmefra. Tenker på hva som har skjedd med meg, hvordan jeg har forandret meg. De hjemme, jeg har ikke hatt så bra kontakt med de, bare når jeg har vært hjemme, da besøkte jeg dem, og det var diggest. Elisabet her, jeg bare digger den tanken.

I dag fikk jeg en lapp, der det stod litt om hva som skal gjøres med mitt kjære rom, nr. 804 før jeg slutter. Det er ikke lite det. Men det trengs vel. Jeg må pakke ned alle de kjære tingene mine. Mange av de tingene jeg pakker med meg hjem skal bli værende hjemme til nesteår, har aaalt for mange ting her. Tanken på at et vilt fremmet menneske skal få rommet mitt, kanskje behandle det dårlig er en trist tanke. Jeg kommer til å savne rommet mitt. Dette er rommet mitt. Jeg har gjort så mye inne i dette rommet, jeg har pusset det opp, hatt besøk av utrolig mange flotte mennesker, sovet hver natt i ett år, grått, ledd, vært syk, hatt seriøse samtaler, pyntet det, mitt liv har vært innenfor disse veggene, hemmeligheter har blitt sagt, sand fra livet utenfor ol har sneket seg inn og lagt en fint teppe ut over gulvet, småkryp har funnet det perfekte hjemmet, osv. Okei, alt det som ble skrevet ned ovenfor er ikke like seriøst. Men du skjønner tegninga eller?

Jeg fant nettopp ut at jeg har skrevet en god del nå. Burde gå å ta en dusj, gjøre noe med huden (om mulig) og sminke meg. Håper du får en fantastisk flott dag, det skal jeg prøve på, selv om at det blir vanskelig.

Men jeg kom på en ting, i går møtte jeg en utrolig søt jente. En venn av Ingrid Marie, har møtt henne en gang før. Sara Eline er hennes navn, håper på å møte henne igjen en dag. Virker som den kule jenta, håper bare hun ikke ser på meg som en teit person, jeg var nemmelig litt hyper når hun var her.

Jeg tok også mitt første bad i går. For å skryte, dette var mitt andre bad på tre, fire år. Men seriøst, jeg elsker virkelig å bade. Grunnen til at jeg ikke gjør det så ofte er huden min, og det som er under den.

- Marie