Nå sitter jeg her, leser til prøve i kommunikasjon. Jeg skal ha en prøve i dette faget i løpet av uken. Å lese om sorg, er ikke akkurat det letteste, men alle går gjennom livet med opp- og nedover bakker. Det har jeg jammen meg fått oppleve jeg også. Jeg har det veldig bra for tiden, koser meg med venner og ler så å si dagen lang. Men en ting, som kanskje ikke mange legger merke til er at jeg savner noen personer så inderlig mye. Vennene jeg har hjemme. De er helt fantastiske, seriøst. Aldri har jeg møtt noen mennesker med en så god utstråling og vennlighet. Det finnes også en ting til i mine tanker, men det vil jeg ikke nevne. Men, jeg har det bedre enn aldri før, da snakker jeg om livet jeg har etter at jeg flyttet fra min mor og far.
Å være
Jeg vil bli noe,
noe som er stort,
noe andre mennesker
kan se opp til.
Noe som er godt,
noe som er flott
men jeg føler
jeg er så liten.
Å snakke
Hva skal man si?
Hvorfor kan ikke alt gli?
Gli på skinner,
uten mange finner?
Det er rart hva man kan si,
foreksempel at du er min.
Hot som ild
Jeg har det flott,
men tenk å være hot.
Hot som ild,
uten å kunne si:
du er ikke så fin.
Okey, jeg kjeder meg. Skrev noen teeeeite dikt, om man kan kalle dem det. Men nå får jeg finne på noe annet, f.eks å fortsette med å lese til prøve. Ha en flott dag, det skal ihvertfall jeg prøve på.
- Marie
mandag 11. mai 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Eg synst du var flink til å skrive dikt eg. Det første var kjempe bra;)
SvarSlett