Min Far.

Marie, Ragnhild og andre folk har sett på en film oppe i møtesalen. Jeg vet hva filmen heter, det er bare det at jeg har en så ufattelig dårlig hukommelse. Sorry ass, men slik er det med sanger og kjendiser også. Det er ikke noe moro. Jeg føler alltid at jeg tabber meg ut når noen spør om jeg har sett den og den filmen. Selvfølgelig husker jeg navnet på noen få filmer da. Teit i grunn!

Nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden, snakke og bli bedre kjent med min Far, om du skjønner hva jeg mener. Min Far er den beste. Min Far er også den som er sterkest på alle mulige måter. Han er den kuleste og den aller, aller snilleste. Han vet alltid hva som er det beste for meg, det er grunnen til at jeg ikke får alt jeg ønsker. I ettertid, når jeg tenker meg om, er jeg glad for at han ikke gir meg alt det jeg ønsker. Alle på hele jorda burde bli kjent med min Far. Jeg sier dette fordi han er den beste av de beste, ingen kan måle seg med han. Gjør jeg noe jeg angrer på, eller feil i livet, tilgir han meg og har et håp og en tro om at jeg ikke kommer til å gjøre feil igjen. Men som min Far vet, vet han at jeg kommer til å gjøre uttallige feil resten av mitt liv, og likevel tilgir han meg hver eneste gang jeg ber om tilgivelse. Min Far er som et viskelær, han visker vekk det som er feil, så jeg kan få starte på ny. Forskjellen fra min Far og et viskelær er: Far kan viske bort absolutt alt og blir aldri oppbrukt i motsetning til viskelæret som bare visker bly og blir mindre og mindre etter hvert som det brukes. Min Far er sterk, den sterkeste jeg vet om. Han er den sterkeste av alle, på absolutt alle mulige måter!

Marie