Bestefar

Nå har det seg slik, alt er ikke så positivt for tiden. Aldri er absolutt alt positivt. Uansett hvor bra du føler deg, er det noe i livet ditt som ikke er bra. Akkurat nå er jeg, og resten av familien redd for at bestefar kommer til å dø. Det er mye som har hendt gjennom bestefars liv, han har blant annet kreft. De siste ukene har han vært på sykehus. De siste dagene på isolat. I går kom han hjem. Vet ikke hvor mange ganger han har vært på sykehuset de siste årene. Men det er mange. Når han kom hjem denne gangen, var han mye dårligere enn før. Jeg er redd for å besøke han, både fordi jeg er redd for hordan han ser ut og fordi jeg er redd for at jeg ikke greier å snakke om noe fornuftig med han. Jeg har liksom ikke lyst til å snakke om hvor dårlig han er, osv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. De siste dagene har ikke vært så bra. Både pga. bestfar og andre ting.

Siste gang jeg så oldemor, var jeg sint pga. en krangel med familien før vi besøkte henne. Så jeg ble sittende i bilen i en halvtime eller en time før jeg gikk inn og var med henne i 20 minutter. Jeg angrer virkelig på at jeg ikke ble med, da de andre gikk inn.

I går hadde jeg en samtale med min mor. Både om bestefar og andre ting. Jeg mener virkelig at min mor er en som fortjener ros, lykke og så videre. Etter alle de årene med slit. Moren min er virkelig en jeg ser opp til. Bare tanken på hvordan hun har taklet ting, og greid å skjerme meg fra all elendigheten. Jeg har selvfølgelig merket litt jeg også. Men mens mamma fortalte meg ting i går, fikk jeg helt sjokk over hvor slemme mennesker kan være. Hvorfor skjønner ikke mennesker?..........

Jeg gidder ikke skrive mer, du har foresten ikke noe med dette. Jeg gidder ikke forklare, alt er, har vært og kommer til å bli vanskelig... Ting som jeg har opplevd har formet meg som person, både negativt og positivt.

En positiv ting. I bursdagen hos Karianne, sa selveste bursdagsbarnet til meg at jeg var genial og at hun aldri hadde møtt en person med den humoren jeg har. Karianne, jeg ble glad!

Marie